Et opprørsk sinne herjer USA

Politidrapet på George Floyd – en ubevæpnet svart mann, som ble håndjernet av fire politibetjenter i Minneapolis før han ble kvalt til døde – har utløst en bølge av protester over hele landet og de har eskalert ut av kontroll flere steder. Etter mordet på Ahmaud Arbery og Breonna Taylor, ble dette drapet den dråpen som fikk begeret til å renne over og har ledet til en veritabel flom av tidligere oppdemmet sinne mot hele det amerikanske samfunnets urettferdigheter. Nødvendigheten har uttrykt seg gjennom tilfeldighet – selv om mordet på Floyd var ikke noen ulykke.


[Source]

I Minneapolis brukte politiet opprørsvåpen (tåregass, distraksjonsgranater, osv.) mot fredelige demonstranter, hvilket bare tjente til å provosere fram et mindre fredelig svar. Politiet måtte til slutt evakuere det tredje distriktet (der morderen hadde arbeidet) når en rasende folkemengde dukket opp og senere brant det ned til grunnen. Scenene når politiet flyktet fra politistasjonen, med patruljebiler som kjørte rett gjennom parkeringsportene for å rømme, ga minner om evakueringen av den amerikanske ambassaden i Saigon. I møtet med massenes sinne ble den amerikanske kapitalens avdelinger av væpnede mennesker tvunget til å flykte med hals over hodet.

Etter fem dager med masseprotester i Minnesota erklærte ordføreren et portforbud – som demonstrantene umiddelbart brøt med. Protestene har inkludert brann og plyndring – men det finns tydelig bevis på at mye av dette har blitt organisert av politiprovokatører og høyreekstremister for å gi politiet en unnskyldning til å gå enda hardere til verks. Folkemengder samlet seg utenfor det femte politidistriktet og truet med å brenne det ned også. Politistasjonen forsvares nå med barrikader og bevæpnede politimenn på taket.

Nasjonalgarden og statspolitiet befinner seg nå på minneapolis gater for å forsøke å opprettholde portforbudet og gjenvinne kontrollen over situasjonen. Til å begynne med settes 500 fra nasjonalgarden inn av Minnesotas guvernør Tim Walz, men dette har alleredet blitt utvidet til 1700. De amerikanske toll- og grensevernmyndighetene har også brukt ubemannede overvåkningsdroner for å samle informasjon om protestene.

Selv om Minnesota fortsatt er protestenes episenter har de nå spredt seg til minst 22 stater. I Detroit har det blitt gjennomført store demonstrasjoner og en 19-åring demonstrant har blitt skutt til døde etter å ha blitt beskutt fra en bil, en handling sannsynligvis utført av en høyreekstremist. I New York ble det sammenstøt med politiet da folk trosset demonstrasjonsforbudet på grunn av covid-19 nedstengningen, og i Brooklyn ble en politibil satt i brann. I California ble motorveiene i Oakland, San Jose og Los Angeles stengt, og demonstranter angrep politiets patruljebiler.

I Atlanta ble det også politibiler antent.. Nå har man utropt unntakstilstand og satt inn nasjonalgarden på gatene. Demonstranter gikk ut i sammenstøt med politi utenfor CNN’s bygning, hvor det også finnes en politistasjon.

I washington ble det hvite huset nedstengt under en kort tid mens demonstranter støtte sammen med agenter fra sikkerhetstjenesten over barrikader tidlig på lørdagsmorgenen. Og i Phoenix marsjerte demonstranter for Dion Johnson, en 28-årig svart man som ble drept av en politimann fra Arizona Department of Public Safety i en “fysisk kamp”, om hvilket vi ikke har mange detaljer.

I Louisville var det også store protester etter et annet politimord av Breonna Taylor: En 26-årig svart medisintekniker som ble skutt i sin egen leilighet mens hun sov. Politet skulle ransake huset til en mann mistenkt for narkotikalovbrudd. Mannen bodde faktisk ikke i hennes leilighet – og senere viste det seg at han allerede hadde blitt arrestert. Når politiet uten advarsel gikk inn i Taylors leilighet avfyrte kjæresten hennes en pistol i selvforsvar. Som svar på dette skjøt politiet mer enn 20 skudd: åtte av dem traff Taylor. Som svar på dette tente sinte folkemengder på statens politihovedkvarter.

«Dette er ikke opptøyer: det er en revolusjon!»

Statens klønete og brutale reaksjon heller bare bensin på bålet. I en særlig ulykkelig oppvisning av politiets iboende rasisme arresterte politiet på direktesendt TV et CNN-team, frontet av en svart latino journalist, når de rapporterte fra protestene i Minneapolis. Samtidig tillot politiet et annet nyhetsteam frontet av en hvit journalist å rapportere fra samme demonstrasjon. I Louisville brukte politiet tåregass mot folkemengden og skjøt gummikuler mot en journalist når hun var på direktesending.

Det er verdt å notere at demonstrantene er både svarte og hvite, og for det meste ungdommer: Dette ligner Black Lives Matter-bevegelsens høydepunkt: Den politiske stemningen er imidlertid mer avansert enn forrige gang, forsterket av den økonomiske katastrofen som har berørt titalls millioner amerikanere. På den tiden var det mye diskusjoner om hvordan man kunne holde politiet mer ansvarlig: Obligatorisk kroppskamera, “community review boards” osv. Ingen av dette ledet til noe og ingenting ble løst. Faktum er at antallet politimord på ubevæpnede svarte mennesker bare har økt de seneste seks årene. Nå har demonstranter brent ned politistasjoner – hvilket de facto er et opprør. I Minneapolis har arrangørene erklært: “Dette er ikke opptøyer: Det er en revolusjon!”

Betydningen av denne bevegelsen og de farene som er iboende i situasjonen har ikke gått den herskende klassen forbi. Som Washington Post skrev: tumultene, med en bakgrunn med nødssituasjoner både for folkehelsen og økonomien, kan være et like dramatisk brytningspunkt som andre ikoniske vendepunkter i landets historie, fra den økonomiske krisen under den store depresjonen til de sosiale konvulsjonene i 1968.”

Scener som disse er alt annet enn normale i USA. Om man ikke visste bedre skulle man tro at de scener vi nå ser utspiller seg i Chile, Libanon, eller Algerie – ikke i verdens fremste imperialistmakt. Det vi ser er at en gnist har utløst en eksplosjon av sinne bygget opp i lang tid, og som intensiveres av den krisen som coronapandemien utløste. Det går an å gjøre en sammenligning med da Mohamed Bouazizi i Tunisia tente på seg selv, en enkeltstående hendelse som utløste den arabiske våren og slepte løs folkets brennende sinne over all urettferdighet i Midt-Østen og Nord-Afrika.

Den borgerlige pressen dekker løpende om skader og plyndringer i et forsøk på å vende opinionen mot demonstrantene. Minneapolis ordfører Jacob Frey holdt en fornærmende og hyklerisk tale under lørdagen der beskyldningen hans vendte seg mot demonstrantene: “Det finns ingenting ærefullt med å brenne ned byen sin. Man skal ikke være stolt over å plyndre.”

Men den organiserte arbeiderklassen viser solidaritet med dette uttrykket for folkets sinne. For eksempel har fagorganiserte bussjåfører i Minneapolis nektet å samarbeide med politiet, som ville bruke sine kjøretøy for massarresteringer av demonstranter. Det samme skjedde i New York, der en bussjåfører forlot sin buss etter at politiet hadde beordret det for å transportere arresterte.

Brennbart Materiale

Som vanlig gjør Trump sitt beste for å gjøre situasjonen enda mer brannfarlig. Gjennomsiktig forsøk på å piske opp støtte fra sin reaksjonære base før valget ga han sin fulle støtet til politiet. Han tweetet at demonstrantene er “HOOLIGANS” som “vanærer George Floyds minne.” Han sa, “når plyndringen begynner, begynner skytingen”, et sitat fra Miamis notoriske rasistiske politisjef Walter Headly som sa dette i 1967.

Dette er ikke en tom trussel. Allerede før Coronaviruset hadde snudde alt opp ned, hadde USA’s herskende klasse forberedt seg på voksende sivil uro i takt med at kapitalismens krise forverres. Den kommer til å bruke alle tilgjengelige midler – både lovlige og ulovlige – for å opprettholde sin makt. I tillegg til politibrutalitet har det allerede kommet tilfeller av vold fra høyreekstremister mot demonstranter, for eksempel en drive-by skyting i Detroit.

Etter en uvanlig ordre fra Pentagon har både militærpolitiet og vanlig militært personnell vært forberedte på flere militærbaser. Soldater fra Fort Bragg i North Carolina og Fort Drum i New York er beordret til å være klare for å marsjere innom fire timer på forespørsel. Disse styrkene skulle brukes under Insurrection Act fra 1807, som gir presidenten makt til å sette inn føderale tropper i hvilken stat som helst for å undertrykke “alle opprør, innenriks vold, ulovlig forening og konspirasjon”. Forrige o denne loven ble brukt var for å avbryte opprøret i Los Angeles i 1992 etter frifinnelse av politiet som mishandlet Rodney King.

Men i stedenfor å slå tilbakene massene, driver kontrarevolusjonens pisk dem ofte fremover, som vi sa under de mange protestene som sveipte over verden forrige året i Chile, Colombia, Libanon, og så videre.

Det er verdt å huske at, under den republikanske kongressen i 2008 i den lille byen Saint Paul, Minnesota, var tvunget å putte inn 50.000 politi fra hele landet mot demonstrantene, og ikke en gang var det nok til å opprettholde kontrollen fullstendig. Den herskende klassen har ikke nok politi – eller militære – for å holde ned hele landet.

Det faktum at Derek Chauvin (politimannen som myrdet George Floyd) har blitt avskjediget og siktet for mord av tredje grad og drap har ikke stamset protestene. Massene har sett det tidligere. Problemet er ikke et eller to “råtne epler”, men hele det råtne systemet.

Det er ikke nok at morderen til George Floyd har blitt «skilt fra hans ansettelse» og at en av dem har blitt tiltalt. For å oppnå genuint rettferdighet for alle som er utnyttet og gjort til martyrer av dette systemet må kapitalistene bli “skilt fra eierskapet til produksjonsmidlene”. Arbeiderbevegelsen må anslutte seg til demonstrantene og tilsammen bygge denne bevegelsen og gi den en organisert basis. Det som trengs er et politisk program og en handlingsplan for å kjempe for en grunnleggende endring av samfunnet. Det er bare en sosialistisk revolusjon – i USA og verden rundt – som kan få slutt på den onde sirkelen av utnyttelse og undertrykkelse.