Colombia : Massebevegelsen stanset skattereformen – bring ned Duque!

Etter fem dager med protester i over 23 byer i Colombia mot Ivan Duques skattereform (en innstrammingspakke som skulle få arbeiderne til å betale for pandemien), har regjeringen trukket tilbake forslaget. Dette er en overveldende seier for arbeiderklassen. I fem dager tok mer enn 50 000 demonstranter til gatene i Bogotá (dette er offisielle tall og sannsynligvis et underestimat), der resten av nasjonen fulgte med i protest mot en lov som ville forverret de daglige forholdene.


[Source]

Massenes energi og offer kan ikke undervurderes. Midt under pandemiens tredje bølge satte hundretusener av arbeidere livet i fare for å slå ned denne innstrammingspakken. Ikke bare dette, men de ble konfrontert med brutaliteten til ESMAD (det colombianske opprørspolitiet). Ifølge NGO’en Temblores ble det rapportert over 900 tilfeller med politivold og minst 21 mennesker ble drept av politiet.

Videoer på Twitter viste ESMAD-offiserer som feiret etter hvert skudd som ble skutt fra tanksene sine mot de protesterende massene. Den 30. april, da omfanget av undertrykkelsen i Cali dukket opp, sirkulerte bilder på sosiale medier av en mann som ble skutt i hodet. Dette var hva arbeiderklassen sto overfor og hva de har beseiret. Denne seieren ble vunnet med arbeiderklassens offer og energi.

At den colombianske gjelden betraktes som søppel på grunn av det enorme finansunderskuddet – som utgjorde 9% av BNP – hjalp absolutt til med å få ned forslaget. Protestene førte til at lovforslaget ikke ville få de nødvendige stemmene i Kongressen. Unnlatelse av å vedta forslaget kunne ha endt med at den colombianske gjelden ble nedgradert. Dette var en faktor som presset Duque til å stanse forslaget, slik at et nytt kan bli utarbeidet basert på en «konsensus» i Kongressen.

Dette setter regjeringen i et tydelig veiskille: Hvem skal betale for krisen? De prøvde å sikre seg at arbeiderklassen skulle betale for krisen gjennom skatter og innstramminger, men de klarte ikke å gjøre det. Imidlertid må de fortsette å prøve ettersom de ikke har noe annet alternativ.

Vi har begynt å se splittelser i den herskende klassen angående dette spørsmålet, med den ene siden som argumenterer for midlertidige skatteøkninger for de rike. Men som påpekt av Luis Carlos Reyes, direktør for Observatoriet til Finans i det Xavieranske Universitet, «presidenten kunngjorde at konsensus mellom partene og gründerlobbyene inkluderer midlertidige skatter på arv, inntekt og bedrifter. Vi må utsette (ikke stanse) overføringen av skattene som ble kuttet for bedrifter i 2018 til arbeiderne og forbrukerne.» (Vår utheving)

Duque-regjeringens forsøk på å militarisere byene med opprør ble også sett på som en provokasjon av byenes ordførere. I Bogotá nektet Claudia López å akseptere hærens tilstedeværelse, mens hun løftet fram politiets kapasitet til å «opprettholde ro». I Cali ba ordføreren om å trekke tilbake skatteforslaget, samtidig som han satte inn en voldsom styrke mot demonstrantene og benektet at noen var drept.

Det er tydelig at den herskende klassen ikke lenger kan styre på samme måten de har styrt i årevis: med forskjellige undertrykkelses taktikker og utnyttelse av hensyn til imperialistisk profitt. Duque-regjeringen måtte innrømme at den ikke maktet å gjennomføre denne skattereformen. Selv det internasjonale borgerskapet kunne ikke se noen vei videre for den colombianske overklassen så lenge de insisterte på reformen. Å fortsette denne kursen, der arbeiderklassen raskt lærte å kjempe og vinne, ville ha vært ren dumskap. Under disse omstendighetene var det avgjørende for regjeringen å komme med en innrømmelse for å fjerne massene fra gatene.

Betydelig, men det viktigste slagordet for dagens protester har vært #ElParoNoPara (Streiken stanser ikke). Dette er et riktig slagord, som også viser massenes vilje. En seier som denne vil styrke bevegelsens vilje til å fortsette og å komme med ytterligere krav.

Iván Duques regjering har de siste to årene vist borgerklassen sitt sanne ansikt. Dette er regjeringen til Álvaro Uribe Vélez, med samme grusomhet som definerte den tidligere presidenten, kjent som El Matarife (slakteren). Duques håndtering av pandemien, med den såkalte ‘smarte gjenåpningen’ og denne nye skattereformen, er politikk fra en elite som pleide å få sin vei ved hjelp av rifler og blod. I dag ble de svart med et tordnende, «nei!»

Vi må bringe «Streiken stanser ikke» til sin naturlige konklusjon: Ut med Duque. Det er klart at denne regjeringen ikke har noen annen mulighet enn å iverksette innstrammingstiltak for å tilfredsstille det internasjonale borgerskapet. Det neste trekket til regjeringen vil for eksempel trolig være implementeringen av lov 010. Dette er et forsøk på å redusere antall helseforsikringsselskaper til ti – «å redusere ineffektiviteten» og effektivt monopolisere helsesektoren, noe som vil føre til de verste former for barbari. Det er klart at inntil denne regjeringen bringes ned, vil den hele tiden søke nye måter å angripe arbeiderklassen på.

Gjennom alt dette har kortsiktigheten til fagforeningslederne vært bemerkelsesverdig. Fagforeningene som etterlyste streiken (CUT, Den forente arbeidersentralen og FECODE, lærernes fagforening), ba, etter den første dagen av protestene 28. april, alle om å reise hjem og brukte pandemien som en unnskyldning. Den 1. mai ba de om en online protest. Men massene forble på gatene. De siste fire dagene er det ikke fagforeningslederne, som ble presset til å igangsette den nasjonale streiken etter press fra folket, som har vært på gata.

Demonstrantene på gatene var arbeidere, uvillige til å bøye seg i møte med urettferdighet, og unge som har blitt radikalisert gjennom årene med undertrykkende regjeringer. Det er også verdt å nevne at reformister som Gustavo Petro var stille fra 28. april og frem til den dagen forslaget ble trukket. Ordfører i Bogotá, Claudia López, roste derimot politimennene for å beskytte gatene i byen.

Colombiansk historie har få øyeblikk som disse, der massene åpent har utfordret en regjering og vunnet. Massene lærer hvor sterke de er. Dette er en seier for alle de som kom ut på gatene og de som støttet dem, men som ikke var i stand til å være på gatene på grunn av risikoen med pandemien.

Denne perioden har sett organisering av nabolagskomiteer i retning av de som ble sett under generalstreiken i november 2019. Dette må bygges på for å fortsette streiken og kampen: vi må kreve en stopper for Duques regjering og videreføre behovet for et uavhengig arbeiderparti som kan knytte de forskjellige kampene med det overordnede målet om å styrte klassen som står bak undertrykkelsen og disse angrepene.

Fra Colombia Marxista feirer vi denne seieren som en avvisning av den vanlige myten om massene i vårt land: at de er legemliggjørelsen av passivitet og aldri vil gjøre opprør. Potensialet til arbeiderklassen vår er demonstrert. Vår oppgave er klar: vi må bringe marxismens ideer til en bevegelse som har energi til å sette dem i kraft, samtidig som vi bidrar med vår styrke til saken, slik at et slag kan styrte denne morderiske regjeringen.

Vi må også spørre oss selv: hva kommer etterpå? Vi må ikke la Duques avgang medføre at han erstattes av en annen representant for oligarkiet. En sosialistisk regjering er nødvendig, der arbeiderklassen driver samfunnet og styrer tøylene til sin egen skjebne. Vi strever ikke for at regjeringer skal arbeide, men for at arbeidere skal regjere.

UT MED DUQUE – URIBE-REGJERINGEN OG KLASSEN DET REPRESENTERER!

STREIKEN STANSER IKKE!

NEI TIL INNSTRAMMINGER!

FOR DANNELSEN AV ET ARBEIDERPARTI!

Join Us

Join the International Marxist Tendency and help build a revolutionary organisation to participate in the struggle for socialism worldwide!

In order to join fill in this form and we will get back to you as soon as possible.