Solidaritetskampanjen lyktes, alle bortførte sosialister i Pakistan er frie

På fredag ble de elleve bortførte marxistene i den Progressive ungdoms alliansen (PYA) og Den Røde arbeider fronten satt fri. Dette er en stor seier for solidaritetskampanjen som holdt det gående 25. og 26. april, både i Pakistan og internasjonalt.

[Source]

Alle elleve var medlemmer av den Internasjonale Marxistiske Tendensen (IMT), de ble bortført for rollen de spilte  i å organisere en solidaritetskampanje for den pashtunske bevegelsen som har rystet Pakistan den siste perioden. Det startet 12. januar etter at en ung selger ble drept av en notorisk politibølle i Karachi.

Solidaritet med PTM

De påfølgende ukene mobiliserte flere hundre tusener pashtunere. De har fått nok av sikkerhetsstyrkenes brutalitet. Et av hovedkravene til bevegelsen er løslatelsen av de over tredve tusen forsvunne menneskene som staten har vært delaktig i, de siste ti årene.

Selv om bevegelsen nå domineres av pashtunere så har den vist til korrupsjonen og hykleriet til den pakistanske overklassen, og den har et stort potensial til å spre seg til andre lag i samfunnet. Det er helt klart at staten skremmes av konsekvensene dersom bevegelsen fortsetter å utvikle seg.

Kamerater bortført

Alarmene gikk hos statsautoritetene som iverksatte en massiv skremsels- og trakasseringskampanje. Da verbale fremstøt ikke var nok ble aggresjonen ført opp til et høyere nivå den 22. april, etter at flere kamerater hadde intervenert i en demonstrasjon i Karachi der de delte ut flygeblad og reist flere slagord mot staten.

Umiddelbart etter protesten stanset den paramilitære styrken Sindh Rangers et tog med fire  IMT medlemmer og bortførte dem. Tre andre ble tatt andre steder og den

påfølgende dagen ble fire nye kamerater tatt, der to av dem ble raskt løslatt. På mandag 23. april hadde til sammen ni kamerater forsvunnet uten at det fantes noen informasjon over hvor de var eller hvorvidt det var reist sak mot dem.

En massiv solidaritetskampanje ble iverksatt over hele Pakistan og internasjonalt for en øyeblikkelig løslatelse av kameratene. Responsen var impressiv og uten den kunne skjebnen til kameratene ha vært mye verre.

Over hele Pakistan ble det holdt solidaritetsprotester av PYA, Red Workers Front og Lal Salaam med støtte fra andre venstreorganisasjoner. Lederskapet i PTM gikk også ut med en støtteerklæring der de mante til at protester skulle holdes over hele Pakistan torsdag 26. april. Dette førte til at politiet stormet en protest i Lahore der minst 35 aktivister fra forskjellige venstreorganisasjoner ble arrestert. De ble imidlertid hurtig løslatt da hovedmålet var å stanse protestene, i tillegg til det store presset mot staten.

Den internasjonale kampanjen

På samme tid ble en massiv internasjonal støttekampanje satt igang etter kall fra IMT og Pakistan Trade Union Solidarity Campaign. Aktivister i omtrent 30 land gikk ut med støtte til de bortførte kameratene ved å organisere møter, å sende hundrevis av protestbrev til sine respektive pakistanske ambassader og konsulater. En internasjonal aksjonsdag tok plass 25. april der det ble holdt protester utenfor pakistanske ambassader i nesten 20 land.

En rekke prominente og ledende figurer i arbeiderbevegelsen fra forskjellige land deltok i kampanjen. Mike Palecek, den nasjonale presidenten i Kanadas postarbeideres forening, CUPW som representerer over 50 000 arbeidere støttet kampanjen og skrev et protestbrev til den pakistanske statsministeren. Et liknende brev ble sendt av Amir Khadir fra det nasjonale parlamentet i Quebec for Québec Solidaire.

Fra Brasil mottok vi et offisielt brev fra sosialistpartiet PSOL adressert til den pakistanske ambassadøren i Brasilia som fordømte bortføringene. To argentinske parlamentsmedlemmer, Nicolás del Caño and Nathalia Gonzalez Seligra, begge tilhørende PTS – FIT, sente også protestbrev til den pakistanske ambassaden. Vi fikk solidaritetserklæringer fra Eduardo Samán en tidligere Chavista minister og en prominent leder i venstredelen av den bolivarianske bevegelsen og fra en rekke fagforeninger.

En leder i Junior Doctors’ streiken fra 2016 i Storbritannia og medlem av Momentums nasjonale koordineringsgruppe, Yannis Gourtsoyannis publiserte et offentlig standpunkt på facebook. Aspana Begum, også fra Momentums nasjonale koordineringsgruppe og sekretær i Tower Hamlets Labour Party støttet kampanjen sammen med Jane Loftus, president i CWU (Communication Workers’ Union) og Steve Hedley, assisterende generalsekretær i RMT (Railway Maritime and Transport workers’ union).

Fra Spania mottok vi solidaritet fra Javier Couso, medlem av Europaparlamentet for Izquierda Unida, Henar Moreno Martínez, fra sekretariatet for Det europeiske venstrepartiet, Alberto Arregui, medlem av Izquierda Unida (fra det nasjonale lederskapet), Concha Palencia, senator i det spanske parlamentet og medlem av Podemos. I Catalonia, Vidal Aragonés, et medlem av det katalanske parlamentet for CUP uttrykte også sin støtte til kampanjen.

Fra Italia fikk vi solidaritet fra Eleonora Forenza, et italiensk medlem av Europaparlamentet, en del av det europeiske forente venstre / Nordic Green Left gruppe, Claudio Bellotti talsperson for valglisten “For et revolusjonært venstre”, Mario Iavazzi fra Cgil, Paolo Brini fra sentralkomiteen i Fiom-Cgil, metallarbeiderforbundet, Paolo Grassi fra de arbeidslediges fagforening Nidil-Cgil og fra Margherita Colella fra skolearbeidernes fagforening, FLC-Cgil.

I Hellas mottok vi støtte fra koordineringskomiteen i partiet ANTARSYA og i Makedonia ble et protestbrev sendt fra Levica partiet.

Vi har også fått støtte fra Akram Nadir, foreningsorganisator i Irak og Kurdistan og internasjonal representant for Federasjonen av arbeiderråd og foreninger i Irak (FWCUI).

En hel rekke organisasjoner i Indonesia har også lagt til sitt navn i protestene, inkludert Indonesias forente Arbeider Konfederasjon, Komiteen for folks kamp, ​​The National Central of Workers Movement, National Trade Union Confederation, Federation of Independent Workers’ Struggle Union – Gresik, Anti- kapitalistiske Studenters Front, Papua Student Allianse – Surabaya, den sentrale ledelsen i Konfederasjonen av alliansen av indonesiske fagforeninger og den Kristne Ungdomunionen for den Sosialistiske kampen.

Videre så fikk den opprinnelige underskriftskampanje på nettet 2,594 signaturer, hundrevis av andre ble også skrevet på papir.

Kampen fortsetter

Dette var en fantastisk prestasjon, spesielt tatt i betraktning det korte varslet. Tusenvis av mennesker deltok, og vi kan bekrefte at det hadde en innvirkning på den pakistanske staten som tilslutt løslot de øvrige aktivistene fredag ​​27. april. Etter løslatelsen, gikk kamerat Aftab Ashraf, nasjonal arrangør av Red Workers Front, ut med følgende videomelding for å snakke om ildprøven og takke alle som støttet kampanjen.

Vi ønsker å takke alle dere som støttet kampanjen, som uten tvil spilte en avgjørende rolle i å sikre løslatelsen, men vi ber dere også om å være våkne. Kampanjen rundt de bredere problemstillinger som den pashtunske Tahafuz bevegelsen fortsetter, blant annet er det planlagt en dag med aksjon den 12. mai. Fra helgen av, har de undertrykte Hazaraene sluttet seg til pashtunerne i kampen mot den pakistanske statens undertrykkelse og utbytting. Alt dette viser at de pakistanske massene har fått nok av korrupsjonen, brutaliteten, av å bli slått, drept og plyndret av den råtne herskende klassen og at de begynner å bevege seg for å ta skjebnen i egne hender. Deres kamp er den samme som for alle de undertrykte og utnyttede i hele verden. Vi ber alle våre lesere om å støtte kampen ved å organisere seg og å bli med i kampen mot kapitalismen. Støtt kampen for sosialismen på en konkret måte, bli med i Den Internasjonale Marxistiske Tendensen og hjelp til med å bygge et revolusjonært alternativ arbeidere og unge så sårt trenger!