Den tyske revolusjonen fra november 1918 omfavnet millioner av mennesker, de fleste av dem hadde aldri vært politisk aktive før. Akkurat som i Russland, gikk flertallet av de som kom senest inn på den politiske scenen til de partiene de kjente fra før. I Russland, etter februar, gikk makten til mensjevikene og de sosialrevolusjonære. I Tyskland, startet massene med Sosialdemokratiet (SPD) og, i mindre grad, de Uavhengige Sosialdemokratene (USPD). Kun gjennom praktisk erfaring kunne massene lære at hverken SPD- eller USPD-lederne ville kunne løse problemene.

De gule vestene sin protestbølge har startet på “fjerde akt”, i helgen var det en ny runde med radikale protester, med langt fler deltagere enn de offisielle sifrene på 130.000 mennesker (muligens så mange som 500.000). Denne gangen var statsresponsen enda mer brutal, 89.000 politifolk var utplassert over hele Frankrike i et forsøk på å hindre de gule vestene i å demonstrere – fredelig eller på andre måter – som resulterte i over 2000 arrestasjoner.

For 26 år siden, rett etter Sovjetunionens fall, var kapitalismens forsvarere euforiske. De snakket om sosialismens og kommunismens død. Liberalismen hadde triumfert, og historien var kommet til sin endelige slutt med kapitalismen. Det var i dette øyeblikket Yoshihiro Francis Fukuyama uttalte sin berømte (eller beryktede) prediksjon om at historien var avsluttet. Det han mente var som følger: Nå som sosialismen (i Sovjetunionens form) hadde feilet, var kapitalismen det eneste mulige sosioøkonomiske systemet, eller med termen som han og andre foretrekker å bruke: “den frie markedsøkonomien” .